AndreasOlsen Norevik

Denne folketellingen skilte seg ut fra tidligere norske folketellinger ved å bruke borgerlige kommuner, i stedet for kirkelige sogn, som tellingskretser for distriktsområdene. 1891-folketellingen er også unik fordi den kvittet seg med listeformatet som ble brukt i tidligere folketellinger, og brukte i stedet et eget skjema for hver enkelt person. Dette gjorde at regjeringen kunne samle inn mer informasjon enn de kunne tidligere, for eksempel informasjon om hver borgers leveforhold, forholdet mellom ektefeller, samt språk- og kulturinformasjon om de innfødte samene.

Siden hvert individ i folketellingen har sitt eget folketellingsspørreskjema, presentert i samlingen som et digitalt bilde tilknyttet hver indeksert post, må en forsker undersøke poster og bilder tilknyttet andre familiemedlemmer for å se all informasjon som er registrert om en familiegruppe. Ytterligere opplysninger som ikke finnes i indeksen, som for eksempel yrke, kan finnes i de digitale bildene.

Kommunenavn og grenser har endret seg betydelig siden denne folketellingen ble fullført. Navnene på kommunene i denne indeksen kan ha stavemåter og grenser som ikke samsvarer med nåværende kommuner. Detaljert informasjon om endringer i kommunene kan bli funnet gjennom Riksarkivet.

Denne indeksen for 1891-folketellingen er fullstendig med poster for alle personer som er talte, og alle poster har et tilhørende digitalt bilde. Bildene er levert i samarbeid med Riksarkivet.

Inkluderingen av fullstendige fødselsdatoer for de fleste, gjør 1910-folketellingen til en genealogisk viktig nasjonal fødselsindeks for Norge i 1910. Dette var også den første folketellingen som ble gjennomført etter oppløsningen av Norges union med Sverige i 1905. Etter oppløsningen av unionen med Sverige, gjennomgikk det norske samfunnet en periode med betydelig nasjonal stolthet. Som et resultat av dette ble mange av kommune- og bynavnene som var knyttet til dansk eller svensk styre, erstattet av mer tradisjonelle norske navn. For eksempel ble hovedstaden, Kristiania, som opprinnelig var oppkalt etter danske kong Christian IV, omdøpt til Oslo i 1924.

De mange endringene i navn og kommunegrenser i Norge kan gi betydelige hindringer for slektsforskere. Detaljert informasjon om grense- og navneendringer i Norge finner du hos Riksarkivet.

Digitale bilder for folketellingen fra 1910 er foreløpig ikke tilgjengelige, og har aldri blitt mikrofilmet eller digitalisert av Riksarkivet. Denne samlingen består av transkriberte indeksposter gitt i samarbeid med Riksarkivet.